Indre Østland består av mye skog, fjell og daler og elver. F.eks Norges høyeste fjell og lengste elv. Klimaet på Østlandet er varmt om sommeren og kaldt og snø om vinteren Hedmark: Om vinteren er gradene gjennomsnittlig fra -6 til -8 grader i sør, mens lenger oppe i fjellene er temperaturen rundt -10 til -13 grader. Det har også blitt målt under -40 grader. På sommeren er det ca. 16 grader i sør og 13 høyere oppe i daler og fjeller. Nebøren er rundt 600-800 mm årlig i sør, opp til 1000 mm mot åser og høydedrag, og minker til 400 mm mot skjermede dalstrøk.
Østland: På vinteren er gradene rundt -3 til -5, og om sommeren er den rundt 16-17 grader. Det blåser en del fra nord til nordøst om viteren og sør til sørvest om sommeren. Nebøren er rundt 700-800 mm i året og det regner mest på sensommeren og høsten.
Oppland: I store deler av oppland er det lite nedbør og vind, med kalde vintrer og varme om sommeren. Vinter temperaturen er på rundt -8 til -12, både på fjellet og lavere nede. Sommer temperaturen er rundt 14-16 grader.
Mye av den maten de spiser er nok av det vi og spiser men det mer spesielle forelte oss så spiser de:
Erteflattbrød, spekepølse, flatbrød, grynpølse, sild, ertepannekaker, raspekumme, vassgraut, ertekål, flatbrødsoll, spekeflesk, salt kjøtt, blod mat, oster, kokt kjøtt, kålrot, byggryn, rømmegrøt, rakfisk, melkesuppe, myssmør.
Dette har jeg tatt i fra en meny som skulle ha en typisk middag.
Dette er sild som er en av de mest brukte råvarene.
Noen av de andre råvarene de bruker er Hvete, grønnsaker, sild som sakt, salt kjøtt, ratfisk og blod mat. Dette er bilde av rakfisk. Det er den andre fisken de bruker mye av.
Fisk ble stort sett spist som salt sild, og sto ofte på bordet, eller i form av lutefisk. Noe ferskvannsfisk spiste de også. I all hovedsak er det nok jordbruksprodukter fra egen bondegård østlendingene er har levd på, med melk, korn og poteter som veldig vanlige råvarer.
Vang prestegård var veldig kjent for sin gode matlaging, særlig i den perioden den Hanna Winsnes var prestekone der. Hun holdt et svært gjestfritt hus, og de var heldige som fikk smake maten til Hanna Winsnes. På prestegården ble det laget til mye god mat til jul. Da var det 12 sorter kaker til og i tillegg var det vanlig med vørterbrød.
Julekvelden spiste de masse gryns melkesuppe, lutefisk, ribbe og pølse. Som drikke var maltøl mest brukt.
Før de dro til kirken første juledag, ble det servert mølje med kjøtt og flesk til alle. Ingen kunne dra til kirke uten å ha spist mølje.
Flatbrød ble brukket i biter på en tallerken, og så ble fettet skummet av gryten og øst over flatbrødet. Fersk kjøttsuppe med grønnsaker og boller var senere på menyen første juledag.
Fiske før i tiden var avhengig av sesongen. Fisken var fanget den tiden den var ved kysten, særlig i gytetida. Matråstoffet var høstet i store mengder på kort tid, men var lagret og kunne brukes gjennom hele året. Å konservere en råvare er å håndtere det slik at det kan lagres over lengre tid. Konservering vil også gi tilleggskvaliteter med omsyn til smak, lukt og næringsinnhold. Det har også en effekt på fordøyingen. Kunnskapen om tradisjonell konservering har vert overført fra generasjon til generasjon. Arbeidet har vert utført nøyaktig og med respekt for de eldre sine erfaringer og kunnskaper. Det er tre grunnleggende metoder for konservering, og oftest vert en kombinasjon av en eller flere konserveringsmetoder. De tre metodene er: 1. Bruk av naturlege, ytre faktorer, som temperatur og vind. 2. Bruk av konserverende medium som salt, røyk og syre. 3. Ved hjelp av biologiske egenskaper som enzym og mikrobar.
Tørking vert regnes som å være den eldste konserveringsmetoden. Den var trolig ny før menneske lærte å bruke den. Tørrfisk fra Nord-Norge var vår første store eksportartikkel, den har vi handla med i Europa i over tusen år. Røyking regnes som å være blant de eldste metodene for å ta vare på matråstoff. Fra 1500-talet har vi kilder som forteller at de nordiske folkene hadde en forskjellige for tørking, salting og røykt mat. Røyken sine egenskaper til å øke lagringsevnen på matvarer kan en ha oppdaget gjennom erfaringer med å tørke fisk i portåpninger og på husveggen ute – fisken i ljoren holdt seg lenger. Vi har mange røyketradisjoner i område av Norge der vi har hatt naturlig tilgjengelig på godt å brenne.
Natur og klima
Indre Østland består av mye skog, fjell og daler og elver. F.eks Norges høyeste fjell og lengste elv. Klimaet på Østlandet er varmt om sommeren og kaldt og snø om vinteren
Hedmark:
Om vinteren er gradene gjennomsnittlig fra -6 til -8 grader i sør, mens lenger oppe i fjellene er temperaturen rundt -10 til -13 grader. Det har også blitt målt under -40 grader.
På sommeren er det ca. 16 grader i sør og 13 høyere oppe i daler og fjeller. Nebøren er rundt 600-800 mm årlig i sør, opp til 1000 mm mot åser og høydedrag, og minker til 400 mm mot skjermede dalstrøk.
Østland:
På vinteren er gradene rundt -3 til -5, og om sommeren er den rundt 16-17 grader. Det blåser en del fra nord til nordøst om viteren og sør til sørvest om sommeren. Nebøren er rundt 700-800 mm i året og det regner mest på sensommeren og høsten.
Oppland:
I store deler av oppland er det lite nedbør og vind, med kalde vintrer og varme om sommeren. Vinter temperaturen er på rundt -8 til -12, både på fjellet og lavere nede. Sommer temperaturen er rundt 14-16 grader.
http://retro.met.no/met/klima_norge/Ostlandet.html
http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/v01/186-Bli_kjent_med_Norge/ostlandet.htm
http://www.snl.no/Hedmark/klima
http://www.snl.no/%C3%98stfold/klima
http://www.snl.no/Oppland/klima
Typisk mat og råvarer
Mye av den maten de spiser er nok av det vi og spiser men det mer spesielle forelte oss så spiser de:
Erteflattbrød, spekepølse, flatbrød, grynpølse, sild, ertepannekaker, raspekumme, vassgraut, ertekål, flatbrødsoll, spekeflesk, salt kjøtt, blod mat, oster, kokt kjøtt, kålrot, byggryn, rømmegrøt, rakfisk, melkesuppe, myssmør.
Dette har jeg tatt i fra en meny som skulle ha en typisk middag.
Dette er sild som er en av de mest brukte råvarene.
Noen av de andre råvarene de bruker er Hvete, grønnsaker, sild som sakt, salt kjøtt, ratfisk og blod mat.
Dette er bilde av rakfisk. Det er den andre fisken de bruker mye av.
http://www.fylkesmannen.no/fagom.aspx?m=28066&amid=3498946
http://www.pronett.no/spjelkavikus/mattradisjoner/Mattradisjoner.htm
http://fiskefoto.dk/fangster/sild_clupea-harengus/26
http://www.i-mockery.com/minimocks/norween/
Oppskrift på Lameskank med mandelpotetmos her
Oppskrift på melkesuppe her
Tradisjoner og Historie
Fisk ble stort sett spist som salt sild, og sto ofte på bordet, eller i form av lutefisk. Noe ferskvannsfisk spiste de også. I all hovedsak er det nok jordbruksprodukter fra egen bondegård østlendingene er har levd på, med melk, korn og poteter som veldig vanlige råvarer.
Vang prestegård var veldig kjent for sin gode matlaging, særlig i den perioden den Hanna Winsnes var prestekone der. Hun holdt et svært gjestfritt hus, og de var heldige som fikk smake maten til Hanna Winsnes. På prestegården ble det laget til mye god mat til jul. Da var det 12 sorter kaker til og i tillegg var det vanlig med vørterbrød.
Julekvelden spiste de masse gryns melkesuppe, lutefisk, ribbe og pølse. Som drikke var maltøl mest brukt.
Før de dro til kirken første juledag, ble det servert mølje med kjøtt og flesk til alle. Ingen kunne dra til kirke uten å ha spist mølje.
Flatbrød ble brukket i biter på en tallerken, og så ble fettet skummet av gryten og øst over flatbrødet. Fersk kjøttsuppe med grønnsaker og boller var senere på menyen første juledag.
http://www.pronett.no/spjelkavikus/mattradisjoner/Mattradisjoner.htm
Konversering av Fisk
Fiske før i tiden var avhengig av sesongen. Fisken var fanget den tiden den var ved kysten, særlig i gytetida. Matråstoffet var høstet i store mengder på kort tid, men var lagret og kunne brukes gjennom hele året.
Å konservere en råvare er å håndtere det slik at det kan lagres over lengre tid. Konservering vil også gi tilleggskvaliteter med omsyn til smak, lukt og næringsinnhold. Det har også en effekt på fordøyingen.
Kunnskapen om tradisjonell konservering har vert overført fra generasjon til generasjon. Arbeidet har vert utført nøyaktig og med respekt for de eldre sine erfaringer og kunnskaper.
Det er tre grunnleggende metoder for konservering, og oftest vert en kombinasjon av en eller flere konserveringsmetoder. De tre metodene er:
1. Bruk av naturlege, ytre faktorer, som temperatur og vind.
2. Bruk av konserverende medium som salt, røyk og syre.
3. Ved hjelp av biologiske egenskaper som enzym og mikrobar.
Tørking vert regnes som å være den eldste konserveringsmetoden. Den var trolig ny før menneske lærte å bruke den. Tørrfisk fra Nord-Norge var vår første store eksportartikkel, den har vi handla med i Europa i over tusen år.
Røyking regnes som å være blant de eldste metodene for å ta vare på matråstoff. Fra 1500-talet har vi kilder som forteller at de nordiske folkene hadde en forskjellige for tørking, salting og røykt mat. Røyken sine egenskaper til å øke lagringsevnen på matvarer kan en ha oppdaget gjennom erfaringer med å tørke fisk i portåpninger og på husveggen ute – fisken i ljoren holdt seg lenger. Vi har mange røyketradisjoner i område av Norge der vi har hatt naturlig tilgjengelig på godt å brenne.
http://tradisjonsfisk.ivest.no
Eplekake fra indre østland med oppskrift og video.